Narvik Havn fikk i 2005 status som \u201dMotorways of the Sea\u201d-havn i EU-systemet. I Norge er det kun Oslo som har denne statusen i tillegg til Narvik. I tillegg er Narvik og Ofotbanen med p\u00e5 det s\u00e5kalte CORE Network, som er \u00e5 anse som hovednettet for transport innen EU.<\/p>\n\n\n\n
LKAB produserte i 2012 26,3 millioner tonn jernmalmprodukter, hvorav 18,4 millioner tonn ble skipet over Narvik havn. Deres planer er \u00e5 \u00f8ke produksjonen i 2015 til 37 millioner tonn (LKAB, 2013). Videre er prognosen \u00e5 \u00f8ke produksjonen ytterligere til 50 millioner tonn innen 2020 (Berell, 2012).<\/p>\n\n\n\n
I tillegg benyttes malmtogene til returfrakt av tilsatsvarer som olivin, kvartsitt og kalkdolomitt. <\/p>\n\n\n\n
En ny malmakt\u00f8r Northland Resources AB (NRAB) har startet gruvedrift og har utviklet transport-kapasitet i samarbeid med svenske og norske transportmyndigheter. Jernbaneverket og Narvik Havn har inng\u00e5tt en avtale med malmoperat\u00f8ren Northland Resources AB \u00e5 omlaste malm fra tog til b\u00e5t p\u00e5 Narvikterminalen. Det er gjort en avtale om omlasting p\u00e5 Narvikterminalen\/havn for 10 \u00e5r. NRAB startet opp transporten av jernmalm fra Pajala til Narvik i 2013 med 2 daglige tog og hadde ved utgangen av \u00e5ret transportert nesten 1 million tonn. Fra 2015 er planen 4 daglige malmtog for
transport av 4-5 millioner tonn malm pr \u00e5r fra gruvene ved Pajala i grenseomr\u00e5det Sverige\/Finland.<\/p>\n\n\n\n
Kombitrafikk, <\/strong>Ofotbanen har blitt en viktig brikke i vareforsyningen til\/fra Nord-Norge. Strekningen Oslo \u2013 Narvik gjennom Sverige er 1 960 kilometer lang og framf\u00f8ringstiden er mellom 26 og 30 timer; noe som gir en gjennomsnittshastighet p\u00e5 om lag 70 km\/t. Selv om strekningen gjennom Sverige er om lag 600 kilometer lengre enn tilsvarende langs E6 (Oslo \u2013 Narvik), og punktligheten har v\u00e6rt d\u00e5rlig, har allikevel jernbanetrafikken blitt et konkurransedyktig alternativ til biltransport \u2013 noe som f\u00f8rst og fremst skyldes at jernbanetransporten er vesentlig billigere enn biltransport (Berell, 2012).<\/p>\n\n\n\n Kombitransportene mellom S\u00f8r- og Nord-Norge over Ofotbanen drives i dag av to akt\u00f8rer under merkenavnene:<\/p>\n\n\n\n Narvikterminalen spiller en sv\u00e6rt viktig rolle i nordnorsk logistikk. Kombitrafikken p\u00e5 tog har en god og stabil utvikling, og ikke minst har Det foreg\u00e5r en del vognlasttransporter til\/fra Narvik. Nye biler til Nord-Norge transporteres i egne vogner som framf\u00f8res sammen med kombitransportene.<\/p>\n\n\n\n Narvik stasjon er endestasjonen for persontrafikken p\u00e5 Ofotbanen, med direkte tog til Kiruna, Lule\u00e5 og Stockholm.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Narvik Havn fikk i 2005 status som \u201dMotorways of the Sea\u201d-havn i EU-systemet. I Norge er det kun Oslo som har denne statusen i tillegg til Narvik. I tillegg er Narvik og Ofotbanen med p\u00e5 det s\u00e5kalte CORE Network, som er \u00e5 anse som hovednettet for transport innen EU. Malmtrafikk LKAB produserte i 2012 26,3 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1676,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"template-subpage.php","meta":{"_acf_changed":false,"inline_featured_image":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":""},"class_list":["post-1492","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.narvikhavn.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1492","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.narvikhavn.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.narvikhavn.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.narvikhavn.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.narvikhavn.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1492"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.narvikhavn.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1492\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1965,"href":"https:\/\/www.narvikhavn.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1492\/revisions\/1965"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.narvikhavn.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1676"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.narvikhavn.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1492"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}\n
fisketransportene hatt betydelig vekst de siste \u00e5rene. I 2013 var mengdene over 200 000 tonn p\u00e5 jernbane. Dette bidrar til at retningsbalansen
n\u00e6rmer seg 50-50 etter at det tidligere var en del tomcontainere s\u00f8rover. Antall enheter over Narvikterminalen n\u00e6rmet seg 70.000 TEU2 i 2013, som skyldes flere forhold blant annet flere operat\u00f8rer, \u00f8kte fisketransportene og dessverre ogs\u00e5 stengte\/brudd p\u00e5 Nordlandsbanen og Dovrebanen. Terminalen moderniseres til en kapasitet for 100.000 TEU. P\u00e5 lengre sikt er det
regulert inn arealmessig planreserve for inntil 200.000 TEU, men dette forutsetter jevn utnytting av d\u00f8gnet og st\u00f8rre investeringer.<\/p>\n\n\n\nVognlast og biltog<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Persontrafikk<\/strong><\/h2>\n\n\n\n